Copyright by Challenge Norway 2018

  • White Facebook Icon

Hva er et 

Challenge løp og hvordan foregår det 

Alle kan kjøre Challengeløp!

 

Challenge er en rimelig form for bilsport som alle kan være med på. Det eneste du trenger er en sjåfør, en kartleser, en klokke som går riktig og en bil som er registrert på hvite skilter.

Et Challengeløp er et landeveisløp bestående av forskjellige former for etapper og oppgaver. Løpet kan startes fra et eller flere startsteder og kjøres en eller flere ruter til et på forhånd fastsatt felles innkomststed. Derfra kjøres felles løype til løpets mål.

i tillegg til en hvilken som helst bil vil man ha behov for en kartleser (>14 år) og en kalibrerbar trippteller. 

Hva er så et Challenge løp?

Under et Challenge løp som f.eks går over en hel dag vil man typisk tilbakelegge totalt mellom 20 og 30 mil på offentlig (og muligens noe privat) vei, fordelt på f.eks 5-10 etapper av forkjellig lengde. Etappene er avgrenset med en såkalt tidkontroll (TK) i hver ende, dvs etappe 1 vil gå mellom TK1 og TK2, etappe 2 vil gå mellom TK2 og TK3 osv. For sen eller for tidlig ankomst til TK straffes som så mye annet under løpet med prikker, den som vinner løpet til slutt er den som totalt sett har færrest prikker!

Det er 4 typer etapper eller også kaldt prøver:
1. Pålitlighetsetappe      (P-Etappe)
2. Orientringsetappe    (O-Etappe)
3. Ferdigetsprøve          (Førerprøve)
4. Transportetappe

Pålitligetsetappen er den mest komplekse for i deler av denne vil det i tillegg til at man skal kjøre rett vei være krav om å holde snitthastighet(er), denne delen av pålitlighetetappen kalles da en regularity. I Norge vil en regularity sjelden være over 50 km/t, og den legges gjerne til smale grusveier, mao hvis man gjør feil er det ofte tøft å kjøre inn tapt tid selv for snitthastigheter under 50 km/t. Kartlesing under en regularity er gjerne enklere enn under en ren orienteringsetappe.

En pålitlighetetappe kan ha en eller flere regularities og en regularity kan være satt sammen av flere snitthastigheter, såkalt hastighetsskift (mest normalt i B- og A-klassen).
Under en regularity vil man i tillegg til å kjøre riktig vei også måtte forholde seg til stoppeklokke, trippteller og tidtabell. Tidtabellen viser hvor mange sekunder man skal benytte for utkjørt distanse, med 100 meters intervaller, for aktuell hastiget. Informasjon fra tidtabell må under kjøring matches mot tripp og stoppeklokke. NB! GPS eller tilsvarenden hjelpemidler er ikke lov, men i C-klassen vil man antakelig få lov hvis man er nybegynner.

En regularity kan være lang, tidtabellen må derfor gjerne gå til 50 km selv om normalen ligger nærmere 10 km.

I bilen må man ha tabeller for hastigheter mellom 25 og 50 km/t, jeg har opplevd at vi i Norge skal holde 60 km/t men da er egen tabell blitt utdelt (NB! arrangør må innhente spesiell dispensasjon for regularity med hastighet over 50 km/t) . KNA sin tabell går fra 20 til 60 km/t

Om du tror det er enkelt med regularity så tar du ikke så feil, alt er enkelt når man gjør det riktig men i praksis så er det mye som som vil kunne påvirke dine resultater og som kan gjøre en regularity vanskelig.

Arrangøren har plassert ut postmannskaper som klokker deg under regularities, kommer du noen sekunder for tidlig eller for sent så påløper prikker. Under en regularity kan det være flere såkalte hemmelige tidkontroller (HTK) der du blir målt. De aller beste er gjerne ved hver HTK på riktig tidspunkt ± 2 sekunder.

Pålitlighetsetapper er en test av hele ekvipasjen og følgelig hvordan samarbeidet i bilen fungerer, men det er kartleser som helt klart har den tyngste og viktigste jobben.
Orienteringsetapper er gjerne de lengste etappene og minner om pålitlighetsetapper uten regularites. Krav til kartlesing er ofte større da arrangøren har prøvd å finne veier som er ennå mer utfordrene, noen ganger har jeg opplevd å være inne på tunet til folk og rundet f.eks stabburet på en gård. Alltid står folk å heier og vinker :-)

Felles for pålitighetsetapper og orienteringetapper er at man må følge med på veien etter såkalte passeringskontroller (PK), dette er bokstavskilt som arrangøren har satt ut og som skal noteres på et kontrollkort, mangler man PK’er vil man få prikkbelastning deretter. PK’er er ikke så ofte å finne under regularitydelen av en pålitlighetsetappe, men man kan aldri være helt sikker. Ansvar for observere og notere PK’er er gjerne delegert til sjåfør, da kartleser normalt har mer enn nok. Noen ganger vil en PK være en stemplingskontroll der du må stoppe og stemple i kontrollkortet.

Ferdighetsprøver (eller førerprøver) består ofte av en kjegleløype på åpen plass (gjerne med is om vinteren) eller banekjøring, Her er det ingen PK’er eller store kartleserutfordringer, det er sjåføren som testes. Prikker blir gitt utifra forbrukt tid og evt feil passering av kjegler. Challenge er primært ikke et racerløp så prikkbelastninger på førerprøver gjør normalt ikke det største utslaget i total prikkbelastning. Førerprøver premieres ofte separat selv om prikkene inngår i totalresultatet for løpet.

I tillegg til de forskjellig elementene som gir prikker under etappene vil det være prikkebelastning dersom man kommer for sent inn til TK ved avsluttet etappe. For hver etappe vil man få en ny starttid, kjøreordren angir hvor lang tid du skal benytte på etappen dvs du kan beregne tidspunkt for når du skal komme inn til TK som markerer avslutning for etappen. Kjører man seg bort under en orienteringsetappe og bruker for lang tid, må man vurdere å finne alternativ vei til avsluttende TK opp mot ulempen der er å eventuelt miste PK’er.

Annet:
For flere-dagers-løp vil selvfølgelig bilholdet spille inn. Det et gjerne begrenset tid og mulighet til å utføre service på egen bil under dagen mellom etappene, om natten er det gjerne parc fermé, dvs fellesparkering for bilene (med vakthold) og man slipper ikke til bilen før kanskje 10 minutter før start dagen derpå. Bare det å fylle bensin kan være en utfordring, spesielt hvis man ikke har husket å ta med egen blytilsetning. Siden Challenge kan kjøres med et relativt begrenset budsjett så ønsker man normalt å klare seg uten egen servicebil, mao man tar med reservedeler og utfører nødvendige reparasjoner selv.

Det er få grunner til å ha en trimmet bil, det er flere grunner til å ha en pålitelig bil. Dersom man mener å kunne kombinere dette skal man tenke litt på hvilke løp man ønsker å delta i og sjekke arrangørens krav til bil. I norske Challenge løp er det ingen begrensinger.
Har man en gammel bil så bør man kontrollere om det finnes såkalte homologiseringspapirer for biltypen, dvs at det internasjonale bilforbundet (FIA) tidligere har godkjent bilen for rally og har spesifikasjoner for hva som er lov å gjøre med bilen.


Vil du gå dypere inn konkurransereglement for Challenge-løp så vil du bl.annet finne ut hvordan prikk belastningen defineres. Terminlisten og søknadsskjema for lisenser finner du på samme sted

Challengeløpene i Norge inngår i cup'en der totalvinneren kåres etter årets siste løp